Logo - Norsk forening for cystisk fibrose

Se nyhetssaker om Ernæring

Ernæring

Svikt i bukspyttkjertelen og lungesykdommen bidrar til økt behov for energi og næringsstoffer ved cystisk fibrose (CF). En viktig del av behandlingen og oppfølgingen ved CF er å følge opp ernæringsstatus og iverksette ernæringstiltak når det er behov for det. Tilskudd av pankreasenzymer ved svikt i bukspyttkjertelen, tilskudd av vitaminer, energi- og næringstett kost og næringsmidler til medisinske formål inngår i dette. 

Av: Klinisk ernæringsfysiolog Inger Elisabeth Moen. Revidert april 2015. Fagartikkel godkjent av NFCFs Fagråd. 

 

Mat og drikke er et grunnleggende behov

Kroppen trenger energi (drivstoff) til vekst og normal funksjon. Det får vi gjennom mat og drikke. Næringsstoffer som gir energi, er i hovedsak karbohydrater og fett. Måleenheten for energi er kalorier (eller joule). Protein gir også energi, men brukes først og fremst som byggemateriale i kroppen. I tillegg trenger kroppen vitaminer, mineraler og sporstoffer.

 

Det er vesentlig for vekst og utvikling hos barn, for normalvekt hos voksne og for trivsel og helse hos alle at kroppens behov for energi- og næringsstoffer dekkes. Da sier en gjerne at ernæringsstatus er god. 

 

På Matportalen kan du lese om energi og næringsstoffene som gir energi:

 

Cystisk fibrose (CF) kan medføre økt energi- og næringsbehov

Sykdom kan påvirke kroppens energi- og næringsbehov. Ved CF er energibehovet i mange tilfeller økt. Siden sykdomsgrad ved CF varierer fra person til person og i ulike faser av sykdommen, vil energibehovet kunne variere fra nær normalt til betydelig økt.

 

De viktigste faktorene som medfører økt energibehov ved CF er:

  • Svikt i bukspyttkjertelen (pankreasinsuffisiens) med redusert opptak av næring i tarmen (malabsorpsjon). Det gjelder ca 85 % av alle med CF.
  • Økt energiforbruk i hvile på grunn av lungesykdom.

God ernæringsstatus er forbundet med bedre lungefunksjon ved CF. Å følge ernæringsstatus og sette inn ernæringstiltak ved behov, er en viktig del av behandlingen og oppfølgingen ved CF. Vektutvikling (og lengde hos barn) er det enkleste målet for å vurdere om matinntaket dekker behovet. 

 

I dårlige perioder kan matlyst og inntak være redusert ved CF, men forskning som er gjort, bl a i Skandinavia og Nederland, viser at energiinntaket i gjennomsnitt er like høyt eller høyere ved CF enn i sammenlignbare grupper friske. Men energiinntaket i disse studiene var likevel ikke så høyt som anbefalt ved CF. Proteininntaket var tilstrekkelig.

 

God sykdomsbehandling og ernæringstiltak har bidratt til at de fleste med CF i Skandinavia har en normal ernæringsstatus, selv om andelen undervektige voksne er høyere enn i befolkningen for øvrig. Internasjonalt rapporteres det om at overvekt er blitt noe vanligere ved CF enn tidligere.

 

Svikt i bukspyttkjertelen 

Bukspyttkjertelen (pankreas) produserer enzymer som er nødvendige for fordøyelse av næringsstoffene fett, protein og i noen grad karbohydrat. Opptaket av fettløselige vitaminer i kroppen reduseres også. 

 

Ved CF tilstoppes de små utførselsgangene i bukspyttkjertelen slik at enzymene ikke kommer ut i tarmen. Konsekvensene er at næringsstoffene ikke spaltes og derfor ikke tas opp (absorberes) fra tarmen slik at kroppen kan nyttiggjøre seg dem. Hvis næringsstoffene ikke tas opp i kroppen men forblir i tarmen (malabsorpsjon), gir det symptomer som mageknip, luft i tarm, fett i avføring, hyppige og/eller store avføringer. Det vil også medvirke til utilfredsstillende vekst, undervekt og lave nivåer av fettløselige vitaminer i blodet.

 

Behandling av svikt i bukspyttkjertelen

Svikt i bukspyttkjertelen (pankreasinsuffisiens) behandles med tilskudd av de samme enzymene som produseres i bukspyttkjertelen. Enzymene tas til måltidene og ligger inne i små ”korn” (granulat) dekket av en hinne som beskytter mot syren i magesekken. Når ”kornene” med enzymer kommer til øvre del av tarmen, løses beskyttelseshinnen opp og enzymene lipase, protease og amylase kan spalte henholdsvis fett, protein og karbohydrat til mindre næringsstoffer som kan tas opp (absorberes) i kroppen gjennom tarmslimhinnen. 

 

Enzymene fås som kapsler i ulike styrker etter innhold av lipase som spalter fett. Det finnes eget granulat for spedbarn. Enzymdoser tilpasses individuelt og bør gjennomgås jevnlig, særlig hos små barn hvor matinntaket kan endre seg mye på kort tid. 

Det er nødvendig å ta enzymer til alle måltider og matvarer som innholder fett, protein eller stivelse.

  • Del gjerne dosen i måltidet. 
  • Måltider med mye fett krever mer enzymer enn måltider med lite fett.   Vær oppmerksom på at snacks, nøtter og sjokolade inneholder mye fett på relativt liten mengde.  
  • Det er nødvendig å ta enzymer til melkedrikker.
  • Det er ikke nødvendig å ta enzymer til gelegodter, skumgodter, juice, nektar, brus, saft, frukt og grønnsaker (unntatt avokado, oliven) hvor sukkerarter er eneste energigivende næringsstoff
  • Enzymgranulat må ikke blandes ut i matporsjonen eller tygges. 

 

 

Tilskudd av fettløselige vitaminer

Vitaminer er næringsstoffer som kroppen trenger i små mengder. De regulerer kroppens stoffskifte og er nødvendige for omsetningen av karbohydrat, fett, protein og mineralstoffer.

På Matportalen og Apotek 1 kan du lese om vitaminer:

 

Ved CF er det nødvendig med tilskudd av de fettløselige vitaminer (A, D, E og evt. K) i tillegg til det som maten gir. Ved fungerende bukspyttkjertel er det som regel tilstrekkelig med tilskudd av vitaminene D og E. 

 

Mengden av vitaminene A, D og E i blodet er en indikator på kroppens lager. Det anbefales å måle fettløselige vitaminer i blodet årlig hos alle med CF. For vitamin K måles INR (internasjonalt normalisert ratio) som er et mål på tiden blodet trenger for å koagulere. Vitamintilskudd justeres på bakgrunn av disse prøvene.

 

Daglig tilskudd av fettløselige vitaminer. Ved svikt i bukspyttkjertelen må vitamintilskudd tas til måltid sammen med enzymer.

 

 

Energi- og næringstett kost ved behov

Helsedirektoratet har utarbeidet kostholdsråd rettet mot friske voksne. Rådene kan også brukes av andre, men må tilpasses ulike gruppers spesielle behov. Det gjelder f eks barn, gravide, idrettsutøvere og ved ulike sykdommer. På Matportalen kan du lese om kostrådene for friske:

 

Ved CF må kostrådene for friske først og fremst tilpasses ved å øke energiinnholdet i maten når det er behov for det. Tipsene nedenfor med forslag til hvordan det kan gjøres, er ikke ment som ”oppskrift” for alle. Behov, sykdomsgrad, alder, preferanser, matvaner etc. er forskjellig og må tas hensyn til.

 

Det er lettere å få i seg nok hvis en spiser relativt ofte, fire – seks måltider. Energiinnholdet i maten kan økes ved å øke fettinnholdet. Fett gir mye energi per gram og gir derfor mange ”kalorier” på liten mengde. Fett bør ikke brukes ukritisk, men inngå i mengder som fortsatt gir et balansert kosthold og så langt mulig rettes direkte mot den som har behov for det og ikke resten av familien.

 

Fettinntaket kan økes ved å unngå lette varianter og heller velge de helfete variantene av meieriprodukter, margarin, m.m. Mengden margarin/pålegg kan økes og saus, dressing eller smelta fett kan gi ekstra energi i middagen. Ekstra tilsetting av fett- og proteinrike matvarer i matretter er også en mulighet (egg, ost, fløte, crème fraîche, olje, myk margarin). 

Det er gunstig at en del av fettet i kosten er flerumettet fett. Det inneholder fettsyrer som kroppen trenger men ikke kan lage selv essensielle fettsyrer; omega-3 og omega-6.

Fett er det næringsstoffet som gir mest energi per gram. La en del av fettinntaket være flerumettet fett.    

På Matportalen kan du lese om fett og flerumettet fett:

 

Næringsmidler til medisinske formål 

Cystisk fibrose er en av flere diagnoser hvor en kan ha rett til økonomisk støtte til næringsmidler til medisinske formål.  På NSCFs nettside kan du lese mer:

 

Næringsdrikker og næringstilskudd

Næringsdrikker og enkelte andre næringsmidler kan bidra til økt energi- og næringsinntak. Type, mengde og bruk bør tilpasses den enkelte slik at inntaket av vanlig mat ivaretas på best mulig måte og slik at målsetningen med å bruke dem kan oppnås.  

 

Sondeernæring

For noen er det i lengre perioder eller mer permanent, vanskelig å spise nok til dekke energi- og næringsbehovet selv ved energiforsterket kost og bruk av næringsdrikker/næringstilskudd. Da kan tilførsel av næring via gastrostomi til magesekk være til god hjelp. Gastrostomien kan brukes om dagen og/eller om natten avhengig av alder, matinntak, behov og ønsker. For litt større barn og voksne som spiser relativt bra på dagen, men ikke nok til å ivareta ernæringsstatus, anbefales gjerne tilførsel om natten. 

 

Spedbarn og småbarn  

En viktig grunn for nyfødtscreening ved CF er tidlig behandling. På den måten kan mangelfull vekst og utvikling unngås i sped- og småbarnalder. Ernæringsstatus og vekst er bedre hos barn diagnostisert etter nyfødtscreening enn hos barn som diagnostiseres på bakgrunn av kliniske symptomer senere i livet.

 

Anbefalingene om spedbarnsernæring gjelder friske spedbarn. På Matportalen kan du lese om spedbarnsernæring:

Spedbarn med CF kan ha behov for tilpasning av disse. Mange spedbarn med CF vokser imidlertid fint på morsmelk, men noen kan ha behov for å kombinere med energitett morsmelkerstatning og senere behov for berikning av fast føde med fett eller andre produkter.

 

Det er vanlig at småbarn/barn kan være kresne og småspiste i perioder. Hvis barnet vokser og er i fin form, er det liten grunn til bekymring, heller ikke ved CF. Kunnskap om utvikling av matvaner og hva for som fremmer matglede hos barn kan være til hjelp.  På nettsidene til Norsk senter for cystisk fibrose og Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker kan du lese mer om dette:

Les også om Nasjonal retningslinje for mat og måltider i skolen:

  • http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/norsk-senter-for-cystisk-fibrose_/Sider/skolealder.aspx

Les om hjelp til å spise.

 

 

 

 


Se også våre nyhetssaker om Ernæring

Norsk senter for cystisk fibrose Organdonasjon cfnorge.no er utviklet med støtte fra ExtraStiftelsen Mylan

Tilbake til toppen