[et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» background_color=»gcid-9e2f3af2-1007-4221-b250-8e35d98c5991″ custom_margin=»0px||||false|false» custom_padding=»0px||1px||false|false» global_colors_info=»{%22gcid-9e2f3af2-1007-4221-b250-8e35d98c5991%22:%91%22background_color%22%93}»][et_pb_row _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» max_width=»900px» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»4_4″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_button button_url=»@ET-DC@eyJkeW5hbWljIjp0cnVlLCJjb250ZW50IjoicG9zdF9saW5rX3VybF9wYWdlIiwic2V0dGluZ3MiOnsicG9zdF9pZCI6IjI1NSJ9fQ==@» button_text=»Tilbake» _builder_version=»4.21.0″ _dynamic_attributes=»button_url» _module_preset=»default» custom_button=»on» button_text_size=»18px» button_text_color=»gcid-edcc47c2-e936-4ba2-8e6c-8ca8cb2c2a05″ button_bg_color=»gcid-9e2f3af2-1007-4221-b250-8e35d98c5991″ button_border_width=»0px» button_border_color=»gcid-9e2f3af2-1007-4221-b250-8e35d98c5991″ button_border_radius=»0px» button_font=»Poppins||||||||» button_icon=»#||divi||400″ button_icon_placement=»left» button_on_hover=»off» custom_margin=»||20px||false|false» custom_padding=»||||false|false» global_colors_info=»{%22gcid-edcc47c2-e936-4ba2-8e6c-8ca8cb2c2a05%22:%91%22button_text_color%22%93,%22gcid-9e2f3af2-1007-4221-b250-8e35d98c5991%22:%91%22button_border_color%22,%22button_bg_color%22%93}»][\/et_pb_button][et_pb_image src=»https:\/\/cfnorge.no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/Ole-vestavik-scaled.jpg» title_text=»Ole vestavik» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poppins|600|||||||» header_text_color=»gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24″ custom_margin=»0px||0px||false|false» custom_padding=»0px||0px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{%22gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24%22:%91%22header_text_color%22%93}»]<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins|300|||||||» text_text_color=»gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24″ link_font=»Poppins|500|||||||» link_text_color=»gcid-edcc47c2-e936-4ba2-8e6c-8ca8cb2c2a05″ header_2_text_color=»gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24″ header_2_font_size=»18px» header_2_line_height=»1.4em» global_colors_info=»{%22gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24%22:%91%22text_text_color%22,%22header_2_text_color%22%93,%22gcid-edcc47c2-e936-4ba2-8e6c-8ca8cb2c2a05%22:%91%22link_text_color%22%93}»]<\/p>\n
[\/et_pb_text][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» text_font=»Poppins|300|||||||» text_text_color=»gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24″ link_font=»Poppins|500|||||||» link_text_color=»gcid-edcc47c2-e936-4ba2-8e6c-8ca8cb2c2a05″ global_colors_info=»{%22gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24%22:%91%22text_text_color%22%93,%22gcid-edcc47c2-e936-4ba2-8e6c-8ca8cb2c2a05%22:%91%22link_text_color%22%93}»]<\/p>\n
De f\u00f8rste \u00e5rene \u2013 diagnose og hverdagsliv<\/strong><\/p>\n Mange gode minner, men ogs\u00e5 med mange utfordringer. Vi stiftet familie i 1969. \u00c5 f\u00e5 barn med kronisk sykdom i tillegg til et friskt barn var til tider krevende og utfordrende. Det \u00e5 f\u00e5 gitt god nok tid og oppmerksomhet til det friske barnet. Da nye barn med CF kom til verden bodde eldste datter i store perioder hos mormor og morfar. Store p\u00e5kjenninger etter f\u00f8dsel i p\u00e5vente av diagnose, etter magesmerter og symptomer den sommer f\u00f8rte til innleggelse og diagnose som bekreftet Cystisk fibrose. Hadde god st\u00f8tte av tante som bodde n\u00e6rmere enn besteforeldre som bodde lengre unna.<\/p>\n S\u00e6rlig krevende med diagnose s\u00e5 sjelden at det i 1972 ikke stod nok om det i RTV sine paragrafer, og ble krevende i m\u00f8ter med lokalt Trygdekontor for \u00e5 f\u00e5 dyre medisiner og hjelpemidler p\u00e5 bl\u00e5 resept. Den gang sov barn med CF i damptelt. Sterilt vann og propylenglykol som av st\u00f8yende kompressor gjennom slange forvandlet til t\u00e5ke inni teltet! Enorme mengder uttak fra apotek for \u00e5 drifte damptelt.<\/p>\n Ford\u00f8yelsesenzymer ble tatt f\u00f8r alle m\u00e5ltid samt A, D og K-vitamindr\u00e5per. Det ble fra start gitt flytende antibiotika ved infeksjoner f\u00f8r man gikk over til intraven\u00f8se kurer, da p\u00e5 sykehus. Etter hvert kunne man ta den intraven\u00f8se behandlingen hjemme. Det ble etter mange stikk veldig vanskelig \u00e5 finne blod\u00e5rer. Dette ble hverdagen og livsstilen for hele familien.<\/p>\n Barn er tilpasningsdyktige, og sov godt inne i teltet som hang over barnesenga. Helt utrolig! Men det var livet, med p\u00e5f\u00f8lgende prosedyrer morgen og kveld ifb. med renhold. Koking av utstyr, lufting\/t\u00f8rking av sengkl\u00e6r og telt. Oppvask og klesvask var for h\u00e5nd p\u00e5 den tiden for oss. T\u00f8ybleier var standard den gangen. Det var forbruk av t\u00f8ybleier godt over gjennomsnittet, og de m\u00e5tte skylles- og forvaskes, for deretter kokes og henges til t\u00f8rk i bakg\u00e5rd eller t\u00f8rkeloft i blokka.<\/p>\n Det var mange ulemper med at besteforeldre bodde langt unna oss. Telefonkiosker et stykke unna blokka som vi brukte og brev var det vi hadde. Fikk innlagt hustelefon etter hvert. Kreative bestefedre snekret drenasjebenk som ble brukt i ferier hos dem.<\/p>\n Sannheten er at vi «sov» 3 personer til p\u00e5 samme rom, ikke hverken bad eller varmt vann, toalett i inngangsparti, kj\u00f8kken med kun utslagsvask og kaldt vann, 150 volt str\u00f8m og magasinovn. Stue med koksovn. Kj\u00f8pte senere brukt kombinert ved\/oljekamin, stort fremskritt!<\/p>\n Kamp for rettigheter og f\u00f8rste m\u00f8te med fellesskapet<\/strong><\/p>\n Etter Anke p\u00e5 Anke dekket RTV 25% for hver anke helt til 100% p\u00e5 alle n\u00f8dvendige medisiner og hjelpemidler. Nye s\u00f8knader vedr Grunn- og hjelpest\u00f8nad mv, med bistand av sosialkurator. Det kom for det meste avslag og nye anker, som i liten grad ble innfridd. Inhalasjon av bronkieutvidende medikamenter og p\u00e5f\u00f8lgende leiedrenasje p\u00e5 fanget til mor og far. Mange \u00e5r senere ble det utviklet og produsert drenasjebenk som manuelt kunne heves\/senkes og justere vinkler \u00e5 ligge i under behandlingen.<\/p>\n Det kom etter hvert tilbud fra Frambu Helsesenter om 2 ukers opphold, sensommeren 1976. Forventningsfulle reiste vi til dit, hvor vi m\u00f8tte familier fra hele landet. Foreldre med like behov for l\u00e6ring, mestring og det \u00e5 snakke sammen glemmes aldri. Der var det leger med spisskompetanse, s\u00e5 langt det var mulig. Men s\u00e6rlig Dag Skyberg p\u00e5 den tiden (som fikk for lite kred for sitt pion\u00e8rarbeid), Helge Michalsen og ville ikke v\u00e6rt foruten de andre legene og resten av helseteamet. Det var tannleger, fysioterapeuter, ern\u00e6ringsfysiolog og ergoterapeut hvor vi fikk fors\u00f8ke \u00e5 lage matretter med MTC olje med variable resultat, kan huskes.<\/p>\n RTV kom for \u00e5 informere om hvilke kriterier ang grunn- og hjelpest\u00f8nad, med forskjellige satser avhengig av pleiebehov mv. Der var mulig \u00e5 avtale m\u00f8ter med saksbehandler I RTV sine kontorer i Oslo under oppholdet. Mens v\u00e5re barn var p\u00e5 unders\u00f8kelser og aktiviteter p\u00e5 dagtid, var vi foreldre i forelesningssal og fikk p\u00e5fyll og stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om alt som var relevant p\u00e5 den tiden. Det var f\u00f8rste m\u00f8te med likestilte 18-20 \u00e5r f\u00f8r likepersonordning ble etablert i NFCF. Det h\u00f8rer med historien at eldste s\u00f8nn og far fikk tilbud og takket ja, da likepersonsordning ble etablert. Og var samlet fra alle regioner p\u00e5 kurs, og l\u00e6rte hva det viktige vervet innebar.<\/p>\n P\u00e5 linje med at vi foreldre p\u00e5 Frambu-kurs i 1976 satt og diskuterte hvordan og hvem til de forskjellige verv, lover og paragrafer for etablering av NFCF p\u00e5 slutten av \u00e5ret 1976. Husker og glemmer aldri ankomst til Frambu Helsesenter i spenning med v\u00e5re barn og s\u00f8sken med 3 opphold der. F\u00f8rste gang med eldste s\u00f8nn, mor og far. Neste opphold med eldste datter, eldste s\u00f8nn, mor og far. Mange \u00e5r senere med yngste s\u00f8nn og far. Husker velkomstarrangement, hvor vi sang Frambusangen! Vi foreldre fikk frikveld med barnevakter som passet v\u00e5re barn mens de sov. Ble hentet med buss og sj\u00e5f\u00f8r kj\u00f8rte Bonnie M p\u00e5 kassett. Ble kj\u00f8rt til Nasjonalteateret til forestilling der og kj\u00f8rt hjem igjen etterp\u00e5, snakk om service!<\/p>\n Fysisk aktivitet og idrettsglede<\/strong><\/p>\n S\u00e5 kom heldigvis noe av det st\u00f8rste som skjedde p\u00e5 Beitost\u00f8len hvor funksjonshemmede fikk g\u00e5 p\u00e5 ski. Mener det var sammen med Erling Stordal, Johan Stanghelle og Dag Skyberg. Man fant store fremskritt ved trening, og da kom slagordet fra legen: L\u00d8P! Det ble ogs\u00e5 NRK-reportasje om denne banebrytingen. Det ble etter hvert ogs\u00e5 trenden som et viktig ledd i behandling, samt riktig kosthold for v\u00e5r gruppe.<\/p>\n Det ble arrangert mosjonsl\u00f8p for de som kunne, i regi av Vegard Str\u00f8m, Johan Stanghelle og Grethe Waitz, Det v\u00e6re seg Sentrumsl\u00f8pet, Eremitagel\u00f8bet K\u00f8benhavn og G\u00f8teborgsvarvet halvmaraton. Man var ogs\u00e5 med p\u00e5 l\u00f8p i London og fikk med seg fotballkamp der. Noen var ogs\u00e5 med og l\u00f8p New York maraton, alltid med ledsagerteam. Ikke minst ble det arrangert \u00abKjetil Moe\u00bb og \u00abJohan Olav Koss mosjonsl\u00f8p\u00bb i Kristiansand Dyrepark. Foreldre var ogs\u00e5 med p\u00e5 l\u00f8p, viktig for dem og s\u00f8sken \u00e5 bygge kondisjon. P\u00e5 det lokale plan, var vi ogs\u00e5 med p\u00e5 de fleste mosjonsl\u00f8p i byen v\u00e5r i noen \u00e5r.<\/p>\n Underveis kom det tilbud om opphold p\u00e5 Valnesfjord Helsesportsenter. Der var det topp opplegg for v\u00e5r gruppe, sommer som vinter\/p\u00e5ske. Der var riding, padling, orientering, fjellklatring, sv\u00f8mming, styrketrening, ski, mye sosialt samv\u00e6r, god mat og mye potetgull! Begge v\u00e5re s\u00f8nner var der flere ganger og stiftet gode vennskap. Det var ogs\u00e5 et samarbeid med Bl\u00f8derinstituttet p\u00e5 det sosialmedisinske plan.<\/p>\n Vil ikke minst gi Stores\u00f8ster stor \u00e6re i \u00e5 delta i omsorg, lek og arbeid i hjemmet. Da mor var med eldstebror til Valnesfjord og far hadde lillebror hjemme og vi tre sammen. Da stores\u00f8ster kom hjem fra skolen passet hun bror, mens far fikk muligheten til \u00e5 kj\u00f8re til butikk og andre gj\u00f8rem\u00e5l.<\/p>\n Fremskritt i behandling og h\u00e5p for fremtiden<\/strong><\/p>\n De fleste kontroller av v\u00e5re ble gjort p\u00e5 v\u00e5rt lokale Regionsykehus i Trondheim. Senere ble det etter stor innsats av forening og leger etablert Kompetansesenter p\u00e5 Ullev\u00e5l, hvor alle skulle innom. Det ble et knutepunkt mellom \u00f8vrige sykehus i landet. For mange ble lungetransplantasjon eneste mulighet, ogs\u00e5 i v\u00e5r familie. Det ble en tung og vanskelig tid for oss alle. Men n\u00e5r de profesjonelle p\u00e5 Rikshospitalet har den ekspertise og erfaring var det godt \u00e5 f\u00e5 oppleve at det hele gikk godt, og alt det positive i ettertid.<\/p>\n Det tok dessverre lang tid \u00e5 vente p\u00e5 den nye persontilpassede og sykdomskorrigerende medisinen Kaftrio i Norge, men s\u00e5 utrolig godt da den ble tilgjengelig!<\/p>\n N\u00e5 kan vi se h\u00e5p om geriatriske liv med CF. Hvem s\u00e5 for seg det p\u00e5 70-tallet, da vi som foreldre ble informert om gjennomsnittlig levealder p\u00e5 5 \u00e5r. Vi s\u00e5 tidlig at det var viktig \u00e5 for oss \u00e5 integreres i bygdesamfunnet og Leinstrand idrettslag som faktisk fyller 140 \u00e5r i \u00e5r. De har fritidsaktiviteter for alle \u00e5rstider. Og vi var med p\u00e5 alt fra all-idrett, l\u00f8ping, sv\u00f8mming, sk\u00f8yter, ski, fotball, squash, h\u00e5ndball, styrketrening til skolemusikk, skoleband, 4H, speider.<\/p>\n Et liv med mening<\/strong><\/p>\n Eldste s\u00f8nn trente i bokseklubb i flere \u00e5r, men legens frar\u00e5ding om kamper ble stor nedtur, og ble heller anbefalt 3T treningssenter av Dr. Michalsen. Senere i det voksne liv, ble Squash favorittidrett. Yngste s\u00f8nn spilte fotball, og n\u00e5r han var 22 \u00e5r gammel, k\u00e5ret til \u00e5rets spiller p\u00e5 A-laget Leinstrand IL.<\/p>\n V\u00e5re barn har ogs\u00e5 be\u00e6ret oss med 5 gode barnebarn, en epoke som startet for 30 \u00e5r siden. De jobber og studerer. De har alltid drevet med idrett, og v\u00e6rt og er aktivt enda med ishockey, h\u00e5ndball og fotball, treningssenter.<\/p>\n I v\u00e5r familie har mottoet alltid v\u00e6rt: \u00abEn dag uten trening, en dag uten mening\u00bb. Men ting kan fort snu med kroniske infeksjoner i perioder, s\u00e5 det m\u00e5 tilpasses og balanseres alt ift. studier, jobb, familieliv, trening og hvile.<\/p>\n Alle v\u00e5re barn har valgt integrering i det meste, og v\u00e6rt heldig som har hatt mulighet til \u00e5 jobbe i 100% stillinger hele livet hittil. Det er ogs\u00e5 god medisin og mestringsf\u00f8lelse om man greier det.<\/p>\n Kombinasjonen trening, mosjon sammen med inhalasjon og medisiner er viktig helt inn til aldershjemmet og ut livet.<\/p>\n Takk til NFCF<\/strong><\/p>\n Vi har mye \u00e5 takke for, ikke minst det \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i NFCF siden starten av sine 50 \u00e5r er stort. Gratulerer til alle medlemmer, fagr\u00e5d og tillitsvalgte gjennom tidene! Og ser fram til \u00e5 feire 50-\u00e5rsjubileumet.<\/p>\n [\/et_pb_text][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section][et_pb_section fb_built=»1″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» custom_padding=»0px|||||» global_colors_info=»{}»][et_pb_row column_structure=»1_2,1_2″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poppins|600|||||||» header_text_color=»gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24″ custom_margin=»0px||0px||false|false» custom_padding=»0px||0px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{%22gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24%22:%91%22header_text_color%22%93}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/cfnorge.no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/e75234cb-81c6-4b14-8837-cee97ab4e908.jpeg» title_text=»e75234cb-81c6-4b14-8837-cee97ab4e908″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][et_pb_column type=»1_2″ _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][et_pb_text _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» header_font=»Poppins|600|||||||» header_text_color=»gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24″ custom_margin=»0px||0px||false|false» custom_padding=»0px||0px||false|false» locked=»off» global_colors_info=»{%22gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24%22:%91%22header_text_color%22%93}»]<\/p>\n [\/et_pb_text][et_pb_image src=»https:\/\/cfnorge.no\/wp-content\/uploads\/2026\/03\/bcdf0dc3-caf4-4aa0-8bc2-d6bd4c3a18be.jpeg» title_text=»bcdf0dc3-caf4-4aa0-8bc2-d6bd4c3a18be» _builder_version=»4.21.0″ _module_preset=»default» global_colors_info=»{}»][\/et_pb_image][\/et_pb_column][\/et_pb_row][\/et_pb_section]<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Ole Vestavik er far til to barn med cystisk fibrose og har v\u00e6rt med i Norsk Forening for Cystisk Fibrose helt fra starten i 1976. I denne teksten deler han fra sine erfaringer om hverdagslivets utfordringer, de store kampene for rettigheter, fremskrittene i behandlingen og gleden over fellesskapet gjennom mer enn 50 \u00e5r.<\/p>","protected":false},"author":6,"featured_media":2795,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"on","_et_pb_old_content":" [et_pb_section fb_built=\"1\" _builder_version=\"4.21.0\" _module_preset=\"default\" background_color=\"gcid-9e2f3af2-1007-4221-b250-8e35d98c5991\" custom_margin=\"0px||||false|false\" custom_padding=\"0px||||false|false\" global_colors_info=\"{%22gcid-9e2f3af2-1007-4221-b250-8e35d98c5991%22:%91%22background_color%22%93}\"][et_pb_row _builder_version=\"4.21.0\" _module_preset=\"default\" max_width=\"900px\" global_colors_info=\"{}\"][et_pb_column type=\"4_4\" _builder_version=\"4.21.0\" _module_preset=\"default\" global_colors_info=\"{}\"][et_pb_image src=\"https:\/\/corecontent2023.wpcomstaging.com\/wp-content\/uploads\/2023\/08\/Nettside-FDA-godkjent-Kaftrio-2-5-ar.jpeg\" title_text=\"Nettside-FDA-godkjent-Kaftrio-2-5-ar\" _builder_version=\"4.21.0\" _module_preset=\"default\" global_colors_info=\"{}\"][\/et_pb_image][et_pb_post_title meta=\"off\" featured_image=\"off\" _builder_version=\"4.21.0\" _module_preset=\"default\" title_text_color=\"gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24\" title_font_size=\"35px\" global_colors_info=\"{%22gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24%22:%91%22title_text_color%22%93}\"][\/et_pb_post_title][et_pb_text _builder_version=\"4.21.0\" _module_preset=\"default\" text_font=\"Poppins|300|||||||\" text_text_color=\"gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24\" link_font=\"Poppins|500|||||||\" link_text_color=\"gcid-edcc47c2-e936-4ba2-8e6c-8ca8cb2c2a05\" global_colors_info=\"{%22gcid-26e97d0d-b127-4ce1-b597-0df3fb01df24%22:%91%22text_text_color%22%93,%22gcid-edcc47c2-e936-4ba2-8e6c-8ca8cb2c2a05%22:%91%22link_text_color%22%93}\"]<\/p> Amerikanske legemiddelmyndigheter har n\u00e5 godkjent CF-medisinen Kaftrio for aldersgruppen 2-5 \u00e5r, og som har minst \u00e9n F508del-mutasjon, eller som har vist effekt i laboratoriefors\u00f8k (in vitro). Produsent Vertex har en lignende s\u00f8knad for samme aldersgruppe inne hos europeiske legemiddelmyndigheter. Kaftrio er en CFTR-modulator, ogs\u00e5 kalt \u00e5rsaksbehandling, for cystisk fibrose. Per idag er den i Norge godkjent til bruk fra 6 \u00e5r og oppover for de som har minst \u00e9n F508del-mutasjon.<\/p> \u00a0<\/p> Det er i en\u00a0pressemelding<\/a>\u00a0at produsent Vertex forteller om den nye godkjenningen. Den amerikanske versjonen av Kaftrio heter Trikafta. Kaftrio\/Trikafta best\u00e5r av virkestoffene ivacaftor, tezacaftor og elexacaftor.<\/p> \u00a0<\/p> Bredere godkjenning i USA: Kan teste seg til \u00e5 f\u00e5 bruke Kaftrio<\/strong><\/p> Noe av det mest interessante med de amerikanske godkjenningene, ogs\u00e5 denne, godkjenner bruk av Kaftrio etter positiv\u00a0in vitro<\/em>-testing. In vitro-testing betyr at man tar cellemateriell fra enkeltpersoner med CF og dyrker frem celleklumper (organoider) fra enkeltpersoner med CF i en laboratoriesk\u00e5l. S\u00e5 legger man oppi den aktuelle medisinen p\u00e5 celleklumpen i laboratoriesk\u00e5len. Hvis man ser at medisinen har \u00f8nsket effekt p\u00e5 celleklumpen, kan man med stor sikkerhet anta at medisinen vil kunne fungere i kroppen til personen som har levert cellematerialet - og den aktuelle pasienten f\u00e5r lov til \u00e5 starte \u00e5 bruke medisinen selv om hen ikke har F508-del mutasjonen.<\/p> \u00a0<\/p> Europa: ikke godkjent in vitro-testing<\/strong><\/p> Til sammenligning, er Kaftrio i Europa, og dermed Norge, kun godkjent for de som har F508del-mutasjon. Mulighet for \u00e5 kunne bruke Kaftrio p\u00e5 bakgrunn av celleklump-testing (in vitro-testing) er ikke nevnt i den europeiske godkjenningen.\u00a0Se den norske godkjenningen her<\/a>.<\/p>Sentrumsl\u00f8pet Oslo 1991<\/strong><\/h5>\n
Gruppebilde fra 1976 Frambu, samme \u00e5r som NFCF ble stiftet.\u00a0<\/strong><\/h5>\n