Viljar

Viljar (27), som til vanlig jobber som programleder i NRK-serien Newton, den heldige mottakeren av Trivselsfondets «Ekstra gode dager» i august. Vi tok en prat med ham:

Gratulerer med tildelingen, Viljar! Hva skal du bruke pengene på?

«Jeg skal bruke pengene på å komme i gang med løping, med et mål om å gjennomføre et halvmaraton sammen med min far. Et av mine høydepunkter når jeg er hjemme en tur i Stavanger, er å bli med pappa på joggetur. Det til tross for at jogging er noe av det kjedeligste og verste jeg kan se for meg av aktivitet – tungt, monotont, langdrygt, og for en med CF hjelper det ikke at pusting er en ganske sentral del av enhver løpetur. Ikke minst i kulda, når det kniper seg i halsen og luftveisinfeksjonene er hyppige.

Men når jeg først er i god nok form til å klare å slite meg etter den sprekeste 61-åringen jeg kjenner, som sykler, løper og går lange fjellturer året rundt, da har jeg den beste kvalitetstiden med min pappa som jeg kan tenke meg. Så for å feire alle de gode samtalene vi har på våre joggeturer, og med håp om enda flere i fremtiden, har jeg satt meg målet om å komme i god nok løpeform til at jeg og pappa kan løpe side om side et helt halvmaraton. Dessverre har jeg også innsett at det vil kreve mer av meg enn bare penger, men et par altfor dyre joggesko er sikkert et bra sted å starte. Det mente i hvert fall de på skobutikken der jeg kjøpte dem :)»

Hva er ditt forhold til NFCF?

«Når jeg tenker på NFCF, tenker jeg først og fremst på alle de fine turene og samlingene som jeg og min familie reiste på da jeg var barn. Både på grunn av det morsomme opplegget som vi som barn alltid fikk være med på, men senere også det å få møte andre barn og unge med CF.

For meg, med både mor og søsken med cystisk fibrose, føltes det å leve med CF som en helt vanlig og naturlig del av hverdagen. Det var jo bare slik vi hadde det, og derfor pratet jeg aldri om det med verken venner eller andre. Men så var det en gang, etter jeg nok en gang hadde vært borte fra skolen i flere uker med luftveisbetennelser, hvor det ble et tema likevel. Da kunne en klassekamerat fortelle meg at han aldri hadde vært borte fra skolen på grunn av sykdom. Han kunne faktisk ikke huske å ha vært hos noen annen lege enn tannlegen. Det var det sykeste jeg noen gang hadde hørt! Men etter å ha spurt flere i klassen min om det samme, tror jeg nesten aldri jeg har følt meg mer annerledes og utenfor noen gang. Var det bare jeg som hadde det sånn? Det var jo skikkelig urettferdig!

Den dagen husker jeg fremdeles veldig sterkt. Det endret jo egentlig ingenting, for jeg hadde like mye CF som før, men likevel føltes det helt annerledes. For meg er det en påminnelse om hvordan det å leve med en sykdom ikke bare handler om symptomene, men også om ens eget syn på seg selv, sitt eget liv og så mye mer. Slik er NFCF en fin arena for å kunne snakke med andre med lignende erfaringer, både som pasienter og pårørende.»

Hva gleder du deg til i fremtiden?

«Jeg gleder meg til flere gode joggeturer med pappa, og forhåpentlig et halvmaraton. Ønsk meg lykke til!»

Faksimile/ www.m24.no