Minneord – Terje Dalhaug (1976–2026)

Det er med stor sorg vi i Norsk forening for cystisk fibrose har mottatt budskapet om at vårt mangeårige medlem, tillitsvalgte og likeperson Terje Dalhaug gikk bort 12. mars 2026. Med Terje har vi mistet et varmt og engasjert menneske, en viktig stemme i CF-miljøet og en venn for mange.

Terje ble født i Bodø i januar 1976 og vokste opp sammen med mor, far og en eldre bror. Han fikk tidlig diagnosen cystisk fibrose, en sykdom som skulle prege livet hans. Som ung voksen gjennomgikk han en lungetransplantasjon, og noen år senere også en nyretransplantasjon. Gjennom sitt engasjement i foreningen delte Terje erfaringene sine med andre som levde med sykdommen, og var en viktig støtte for mange.

I mange år var Terje en viktig del av arbeidet i Norsk forening for cystisk fibrose. Han hadde flere verv i organisasjonen, blant annet som likeperson, representant i senterrådet og senest leder for region nord. I senterrådet var han en av foreningens talsmenn inn mot behandlingsapparatet, og som leder i foreningen nord hadde han ansvaret for medlemsaktiviteter. Vi tviler på at noen i region nord vil glemme turen til Berlin som Terje var primus motor for. Når foreningen trengte noen som kunne stille opp, var Terje sjelden vanskelig å be. Han tok ansvar, stilte opp og bidro.

De som kjente Terje, husker særlig hans ukuelige optimisme, livskraft og livsglede. Han hadde en egen evne til å møte livets utfordringer med humor og ro, og til å se muligheter der andre kanskje så begrensninger. Han nektet å la sykdom og helseutfordringer stoppe ham og hans planer.

Fotball var en av hans store lidenskaper. Terje var mangeårig supporter av Bodø/Glimt, og lenge før klubben opplevde den suksessen den gjør i dag, sto han i front som leder av supporterklubben. Det var rørende å se supporterne hedret ham fra tribunen i Lisboa under kampen 17. mars. I England var det Tottenham som gjaldt. Da Tottenham kom til Bodø for å spille europacup, var det derfor en helt spesiell opplevelse, to av lagene i hans hjerte møttes på samme bane.

Terje hadde også mange andre interesser. Han var en stor filmentusiast og en ivrig brettspiller. Han huskes også for sitt engasjement i Bodø Hockey og som badmintontrener.

Å reise betydde mye for Terje. De som kjente ham godt, vet hvor stor glede det var å høre ham fortelle fra turene sine. Han hadde en egen evne til å havne i uventede og ofte morsomme situasjoner, og måten han gjorde historiene levende i etterkant, skapte mye latter og glede.

Etter lungetransplantasjonen fikk Terje sin første mops, Napoleon. De to opplevde mye sammen. Senere i livet fikk Napoleon sine etterfølgere, mopsene Maggie og Josefine, som har vært en naturlig og kjær del av hverdagen til Terje og hans kjære Sonja.

I 2015 møtte Terje kvinnen som skulle bli hans livsledsager. Sammen skapte Terje og Sonja et varmt og gjestfritt hjem på Hunstad i Bodø, et hjem hvor venner fra fjern og nær alltid var velkomne. De giftet seg i London, med seremoni i St. Paul’s Cathedral – et bryllup som var både minneverdig, nært og personlig.

Familien betydde mye for Terje. Han hadde et særlig nært forhold til sine to nevøer, Elliot og Johan. Han fulgte dem opp med stor interesse og glede, og satte stor pris på tiden de fikk sammen.

Et annet sted som sto Terje spesielt nær, var familiestedet på Evenes. Den roen han fant her, fant han ingen andre steder. Her fisket han, padlet kano og nøt stillheten. Selv ikke sykdom og behandling stoppet ham. Historien om Terje som sitter i kanoen og fisker mens han gir seg selv intravenøs antibiotika, er blitt legendarisk. Det sier kanskje mer enn noe annet mye om hans vilje til å leve livet fullt ut, og ikke la noe stoppe ham.

Tidligere i år samlet Terje venner til feiring av sin 50-årsdag i Sverige. Han hadde gledet seg stort til helgen og lagt ned både arbeid og omtanke i planleggingen. Feiringen ble ikke helt slik han hadde sett for seg. Under oppholdet ble Terje syk, og da han kom hjem til Bodø ble han lagt inn på sykehuset. Derfra kom han dessverre aldri hjem igjen.

At Terje ønsket å markere livet ved å samle venner og familie rundt seg, sier mye om hvem han var. Fellesskap, vennskap og gode opplevelser sto alltid sentralt i livet hans.

Terje etterlater seg et stort tomrom. Samtidig etterlater han seg mange minner – historier, latter, opplevelser og spor etter et levd liv med mot, nysgjerrighet og varme.

Vi i Norsk forening for cystisk fibrose takker Terje for alt han ga til fellesskapet vårt gjennom så mange år. Våre tanker går til hans kone Sonja, til familien og til alle som sto ham nær.

Terje visste bedre enn de fleste at livet kunne være krevende. Likevel valgte han, gang på gang, å fylle det med mennesker, opplevelser, humor og varme.

Det er slik vi vil huske ham.

Hvil i fred, Terje. ♡♡♡