Logo - Norsk forening for cystisk fibrose
MorguefilCOMClaritarntgenlegerdiskutererlungebilder450px

Vanlige spørsmål om lungetransplantasjon


Behandling, Transplantasjon
15.01.2013
Sharon Gibsztein

Hvordan kan jeg forberede meg? Hvordan foregår behandlingen? Gjør det vondt? Hva skjer etterpå? Dette er et par av flere spørsmål seksjonsoverlegeved lungeavdelingen-Rikshospitalet, dr. med. Øystein Bjørtuft, Oslo universitetssykehus, besvarer i denne teksten. Teksten er lånt fra Ous med Bjørtufts tillatelse. 

 

Denne teksten er lånt fra Oslo universitetssykehus sine nettsider, og er korrekt gjengitt, med noen formredigeringer, og oppdatert per 15. januar 2013.

Teksten har en innledning og er deretter delt inn i følgende avsnitt (internlenker):

 

     

     

    Alle lungetransplantasjoner i Norge gjøres på Rikshospitalet og det årlige antallet er nå ca 30. Antallet er absolutt begrenset av tilgangen på brukbare lunger fra organgiverne.

     

    Etter en vellykket transplantasjon får man normal lungefunksjon og kan leve et normalt dagligliv.

     

    Det kan imidlertid oppstå alvorlige komplikasjoner i forbindelse med operasjonen og i tiden etterpå. Dette gir en overlevelse etter ett år på 85-90 % og etter fem år på 70-75 %.

     

    De vanligste sykdommene som egner seg for transplantasjon er kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), lungefibrose av ulike årsaker, cystisk fibrose (CF) og sarkoidose. En vanlig og alvorlig tilstand som ikke kan behandles med transplantasjon er lungekreft.

     

     Hvem som får tilbudet
    Det begrensete antallet og risikoen for alvorlige komplikasjoner gjør at behandlingen må reserveres for pasienter med lungesykdom i sluttstadiet og med kort forventet levetid, 1-2 år.

     

     Tilstander/forhold som fører til avslag
    I tillegg kan ikke pasientene ha andre sykdommer som øker risikoen med en transplantasjon. Alvorlig hjertesykdom og kreft er eksempler på sykdommer som fører til avslag. Økende alder øker også risikoen og blir derfor en av grunnene til avslag. Vi setter nå 60 år som orienterende øvre aldersgrense, men praktiserer denne grensen med skjønn. Tross en streng utvelgelse har ventelisten i mange år vært på 40-50 pasienter.

     

    Etter en medisinsk utredning på lungeavdelingen på Rikshospitalet godtas eller avslås pasientene for aktiv venteliste. Denne vurderingen gjøres sammen med thoraxkirurgene som er de som utfører operasjonen.

     

     Hvordan kan jeg forberede meg
    Pasienter på ventelisten er alle blitt grundig informert om ventetiden, innkalling for operasjon og tiden etter transplantasjon.

    I ventetiden kommer alle til Lungeavdelingen hver 4. måned for å sikre at pasientene fremdeles er motivert, at det ikke har oppstått problemer som må avklares og for å gi pasientene mulighet til å oppklare saker som har med transplantasjonen å gjøre.

     

     

     Hvordan foregår behandlingen
    Når vi har lunger som kan transplanteres innkalles en egnet mottager. Selv om operasjonen må gjøres innen få timer har den aktuelle pasienten alltid greid å komme tidsnok, selv fra de fjerneste strøk i landet.

    Operasjonen foregår selvsagt i full narkose og består i at de syke lungene blir fjernet og to nye friske settes inn. Det gjøres tre skjøter for hver av lungene, en i luftveiene, en i blodåren som fører blodet til lungen, lungearterien, og en i blodåren som fører blodet fra lungen, lungevenen.

    Etter operasjonen flyttes pasientene til Thorax intensivavdeling hvor de våkner opp og overvåkes til det er en stabil situasjon.

    Etter en ukomplisert transplantasjon fungerer de nye lungene nærmest umiddelbart og pasienten kan puste selv etter få timer.

    Alle må bronkoskoperes flere ganger de første ukene. Bronkoskopi er en undersøkelse der en tynn slange med et kamera på tuppen føres gjennom nesen eller munnen og videre gjennom stemmebåndene og ned i luftveiene. Vi kan da inspisere luftveiene innvendig og ta prøver for å se etter infeksjon og avstøtning og passe på at skjøtene i luftveiene gror.

    Lyspæren gir deg gode tips.

    CF-redaksjonens tips: Se mer informasjon om bronkoskopi på Lungeavdelingen-Rikshospitalet sine nettsider.

     

     Gjør det vondt 
    Etter en stor operasjon vil man alltid ha noe smerter, men med gode smertestillende midler er ikke dette noe stort problem.

    Bronkoskopi er en ubehagelig undersøkelse, men med god lokalbedøvelse går det bra. Alle transplanterte har greid dette, og de fleste sier det går lettere etter at de har vært i gjennom det første gang og vet hva det innebærer. 

     

     Hvor lenge varer behandlingen 
    Går alt bra er pasienten på intensivavdelingen i 1-2 døgn og flyttes så til Lungeavdelingen. Oppholdet der varer ca 4 uker og deretter reiser pasienten hjem.


     Hva skjer etterpå
     
    Alle må bruke immundempende midler livet ut etter transplantasjonen. Dosen blir tilpasset under det første oppholdet etter operasjonen og kontrolleres ofte de første ukene etter hjemkomst. Dette følges opp med telefonkontakt med transplantasjonssykepleierne på Rikshospitalet.

    Det første året er det hyppige kontroller på Rikshospitalet og alle problemer som oppstår blir behandlet her.

    Mange pasienter er fysisk svekket av langvarig alvorlig sykdom og alle får tilbud om opphold på rehabiliteringsinstitusjon for å komme best mulig i gang med opptreningen.

    Hvis det er en stabil og bra situasjon etter det første året fortsetter rutinekontrollene lokalt. Alle pasientene kommer i tillegg til såkalt årskontroll på Lungeavdelingen på Rikshospitalet.

    Oppstår det alvorlige problemer med lungene senere i forløpet vil disse alltid bli vurdert og eventuelt behandlet her.

     

     

     Bivirkninger og komplikasjoner
    Dessverre oppstår det av og til komplikasjoner. Det kan være at de nye lungene ikke virker så godt med en gang, det kan oppstå infeksjoner eller kroppen reagerer på de nye lungene og setter i gang en avstøtningsreaksjon. Dette kan behandles og sluttresultatet blir vanligvis bra. Det kan imidlertid forlenge oppholdet både på intensivavdelingen og Lungeavdelingen.

    Av og til gror skjøten i luftveiene dårlig og den kan skrumpe og bli for trang. Dette behandles ofte med en stent som holder skjøten åpen i noen måneder. Når den da fjernes er vanligvis problemet løst.

    Kronisk avstøtning i de nye lungene fører til at lungefunksjonen blir dårligere. Dette er den alvorligste komplikasjonen etter lungetransplantasjon og en god del av de transplanterte rammes. Tilstanden kan oppstå etter noen få måneder eller etter flere år. Forløpet av en kronisk avstøtning varierer mye, fra bare lett nedsatt lungefunksjon til en alvorlig sykdom med ny lungesvikt og død.

    Medisinene alle må bruke kan gi en del bivirkninger. De alvorligste er nedsatt nyrefunksjon, økt forekomst av kreft, infeksjoner og beinskjørhet.

     

     Forholdsregler man må ta
    Hensikten med en lungetransplantasjon er å gjøre pasienten frisk for deretter å leve et normalt dagligliv som alle andre. Forutsetningen for at dette skal vare i mange år er at de livsviktige medisinene blir tatt regelmessig, at dosen blir kontrollert og justert og at kontrollene på Rikshospitalet og lokalt blir fulgt opp.

    I den grad det er mulig bør man unngå å bli smittet av infeksjoner og passe på å bli vaksinert mot influensa og lungebetennelse.

    Det er et krav før transplantasjonen at alle skal ha sluttet å røyke og vi forventer at ingen begynner å røyke etterpå.

    Vi anbefaler regelmessig fysisk aktivitet og at man unngår overvekt. 

     

     Kontaktpersoner  
    Det er nær kontakt mellom de lungetransplanterte og transplantasjonssykepleierne på Lungeavdeling på Rikshospitalet, særlig det første året. Ved behov er det alltid tilgjengelig leger med stor erfaring med lungetransplantasjoner

     

     

     Kommentar fra cfnorge.no: Denne teksten er lånt fra Oslo universitetssykehus sine nettsider, og er gjengitt korrekt og oppdatert per 15. januar 2013. Vil du være sikker på å lese den sist oppdaterte versjonen, kan du gå til originalteksten på Ous' sider her.


    Transplantasjon: Nyttige linker .


     

 


Norsk senter for cystisk fibrose Organdonasjon cfnorge.no er utviklet med støtte fra ExtraStiftelsen Mylan

Tilbake til toppen